Om pasienthypotermi
Effektiv, kontinuerlig pasientvarming begrenser risikoen for hypotermi.
Perioperativ hypotermi oppstår når pasientens kjernetemperatur faller markant før, under eller etter kirurgiske inngrep. Hypotermi er en kjent komplikasjon, men det kan forebygges. Temperaturfallet oppstår etter innledning av anestesi. I kliniske studier er fordelene med aktiv varming både før, under og etter operasjonen veldokumentert, og det er velkjent blant helsepersonell.
Pasienter med perioperativ hypotermi har økt risiko for komplikasjoner postoperativt. Man øker risikoen for postoperative sårinfeksjoner, økt blødningsfare og alvorlige hjerteproblemer. Ubehag og bekymring hos patienten samt økte behandlingskostnader og forlenget sykehusopphold er andre konsekvenser forbundet med perioperativ hypotermi. Forvarming av pasienten vil øke kroppsvarmen og redusere temperaturfallet under operasjonen. En aktiv varming under operasjonen medvirker effektivt til å unngå utilsiktet, perioperativ hypotermi.
Andre faktorer påvirker også et individs kroppstemperatur, f.eks når på døgnet temperaturen måles. Kroppstemperaturen er lavere om morgenen etter en nattssøvn, og høyere om kvelden, etter fysisk aktivitet eller etter et måltid. Det spiller og en rolle hvor på kroppen man måler temperaturen.
Typiske årsaker til forhøyet kroppstemperatur er økt temperatur i omgivelsene, matinntak og fysisk aktivitet. Kroppens mest effektive måte å regulere kroppstemperaturen på, er ved å svette. Maksimal svetteproduksjon kan være så mye som 5 liter på en dag. Kroppstemperaturen senkes og ved at perifere blodkar utvides.
Den typiske årsak til lavere kroppstemperatur er kalde omgivelser. Kroppstemperaturen økes ved skjelving. Ved at perifere blodkar trekker seg sammen, minskes blodmengden til kroppens periferi. På denne måten utsettes mindre blodmengde for kulde og man blir dermed varmere.
Hypotermi kan oppstå blant annet av forhold i omgivelsene, traumeskader eller av (kritiske) reaksjoner på pasientbehandlinger. Eksempler på dette er anestesi, neurokirurgi, hjertekirurgi, medisinering og respirator. Ved hjerteoperasjoner der hjertet eller hele pasienten kjøles ned for å redusere stoffskiftet og oksygenforbruket, oppnår man det som kalles en fremkallt hypotermi.
Hypotermi kan være mild til alvorlig. De fleste mennesker tolererer mild hypotermi (35,0°C til 35,9°C kroppstemperatur), som ikke forbindes med signifikant sykelighet eller dødelighet. Dødelighetsraten for pasienter med moderat hypotermi (34,0°C til 34,9°C kroppstemperatur) er estimert til å være 21,0 %, og det er enda høyere ved alvorlig hypotermi (f.eks. kroppstemperatur < 33,9°C). Til tross for behandling i sykehus, er dødeligheten etter moderat eller alvorlig hypotermi nær 40 %.
Hypotermi oppstår ved at:
- Pasienten leires på kaldt bord/seng
- Varme fordamper fra naturlige kroppsåpninger
- Romtemperaturen på operasjonsstuen er lav
- Redusert varmeproduksjon fra et lavt stoffskifte (ingen fysisk aktivitet)
- Lav temperatur på desinfeksjonsmidler og IV-væsker
- Forskjellige former for anestesi (vasodilation)
- Forskellige farmakologiske midler
Konsekvensene av hypotermi er proporsjonale med temperaturendringen. Stoffskifteraten reduseres med opptil 10% for hver hele (1)°C kroppstemperaturen faller.
Økt risiko for komplikasjoner:
- Økt forekomst av infeksjoner
- Økt blødningsfare fordi blodkoaguleringen avhenger av enzymers virkning som igjen påvirkes av temperatur, samt at også blodplatefunksjonen er temperaturpåvirket
- Forsinket sårheling
- Nedsatt oksygenering av kroppsvev, hvilket kan være farligt for hjertet (infarkt og rytmeforstyrrelse) og hjernen (infarkt)
- Nedsatt forbrenning påvirker medikamenters virkningstidspunkt
- Kulderystelser
Friske personer har en mekanisme som regulerer og holder kroppstemperaturen innenfor et ganske snevert område. Denne mekanismen er ikke fullt utviklet hos spedbarn og små barn.
Hos eldre mennesker kan ikke blodkarene utvide seg eller trekke seg så mye sammen som hos yngre mennesker. Av denne grunn er barn og eldre mennesker mer utsatte for hypotermi (gjelder og for det motsatte, hypertermi). Dessuten kan forskjellige medisinske tilstander ha innflytelse på kroppens normale varmeregulering.
Traumepasienter utgjør en annen gruppe som har høy risiko for hypotermi. Jo større et traume er, jo større er sannsynligheten for at hypotermi kan oppstå. Hypotermi oppstår faktisk hos 21 til 66 % av alle traumepasienter, og ofte betyr dette at de har en dårlig prognose.
Effektiv, kontinuerlig pasientvarming forebygger risikoen for hypotermi.
