Hudflenger

Inntil nylig har helsevesenet for det meste ignorert den betydelige kliniske belastningen og de høye kostnadene som er forbundet med hudflenger. Hudflenger har rett og slett ikke fått den behandlingen de trenger, og det finnes lite forskning på og dokumentasjon om hudflenger. I den senere tid er det imidlertid blitt viet større oppmerksomhet til hudflenger, og dette gjenspeiles i etableringen av et internasjonalt rådgivende panel om hudflenger (ISTAP – International Skin Tear Advisory Panel) og at det nå finnes forbedrede bandasjer til sårbehandling.

ISTAP definerer en hudflenge slik: «et sår forårsaket av forskyvning, friksjon og/eller butt kraft som fører til separering av hudlag som kan være delhudsseparering (av epidermis fra dermis) eller fullhudsseparering (av både epidermis og dermis fra skjelettet).»  

Hudflenger er vanligvis taggede og ujevne, og i de fleste tilfeller er de smertefulle og huden heles langsomt.

Sykdomsårsak

Selv om hudflenger forekommer overalt innen helsevesenet, forekommer de vanligvis hos eldre pasienter (over 65 år) som enten bor hjemme, på sykehus, pleiehjem eller eldresentre .

Det vanligste stedet på kroppen for hudflenger er armene (48 %), leggene (40 %) og hendene (12 %). Mulige årsaker omfatter butte skader som ved å slå borti gjenstander (44 %), skader forbundet med hverdagslige gjøremål (20 %) og fallskader (12 %) . Eldre personer kan rett og slett være mer utsatte for hudflenger som følge av kritiske eller kroniske sykdommer eller ved utilsiktet uvøren behandling . Mange pasienter har flere hudflenger  . Om lag 50 % av hudflengene forekommer på baksiden av underarmen og vanligvis hos kvinner .

Det finnes få studier som beskriver forekomsten hos nyfødte, selv om hudflenger er vanlig hos denne gruppen  , hos barn eller hos pasienter på akuttmottak (med unntak av pasienter som kjøres dit fra pleiehjem). Hudflenger forekommer også hos pasienter med fremskreden sykdom som får palliativ behandling  og på pleiehjem for blinde og svaksynte .

Risikofaktorer

Det er fortsatt mye vi ikke vet om risikofaktorene for hudflenger hos eldre, men de seks faktorene nedenfor kan si noe om utviklingen av hudflenger :

• Blåmerker
• Senile purpura
• Hematomer
• Tegn på tidligere helet hudflenge
• Ødem
• Manglende evne til å variere stillingen selv

Hudens egenskaper kan si noe om utviklingen av hudflenger hos eldre pasienter. Risikofaktorer der det er viktig å være oppmerksom   :

• Transport og fallulykker
• Feilernæring
• Polyfarmasi
• Bruk av avlastingsutstyr
• På- og avkledning av strømper
• Fjerning av tape eller bandasjer
• Blodprøvetaking
• Implantater
• Hudrensemidler

Risikofaktorer for hudflenger hos nyfødte er i hovedsak knyttet til festingen av medisinsk livreddende utstyr til huden på for tidlig fødte, som er tynn og svært skjør. Det er nødvendig å bruke en avansert tape fordi det er svekket bindekraft mellom dermis og epidermis, som kan være svakere enn bindekraften mellom epidermis og tapen , slik at epidermis løsner når tapen fjernes og det dannes en hudflenge.

Behandling av hudflenger

ISTAPs verktøysett for hudflenger (Skin Tear Tool Kit) er utviklet for at helsepersonell skal kunne innføre en systematisk tilnærming til forebygging, håndtering og behandling av hudflenger . 

Bandasjens betydning i behandlingen av hudflenger

Ved behandling av hudflenger er det viktig å vurdere, klassifisere og behandle såret riktig for å unngå komplikasjoner, samt velge den mest egnede bandasjen for å fremme et behandlende, uforstyrret miljø som gir raskest mulig sårheling. Det er helt nødvendig å velge en bandasje som sikrer et fuktig, sårhelende miljø, forsegler sårkantene for å forhindre lekkasje, og minimerer risikoen for maserasjon. Samtidig skal også den skjøre omkringliggende huden ivaretas . Det anbefales å bruke hydrokolloide bandasjer i ulike størrelser og fasonger, som bandasjer laget av mesh, silikon, skumakryl, hydrogel, kalsiumalginat og hydrofiber . Det er viktig å unngå kraftig tape til bandasjer for hudflenger slik at huden ikke løsner   .

Det beste for pasienten er et kortvarig og mest mulig behagelig sykehusopphold med minst mulig skade på såret mens hudflengen heles .

Helseøkonomi

Bruken av hudbeskyttende cyanoakrylat gir besparelser i form av lavere bandasjekostnader og brukstid sammenliknet med en daglig petrolatum-impregnert gaskompress. Dette påvirker utnyttelsen av arbeidskraft og ressurser positivt  . Bruken av cyanoakrylat-baserte bandasjer reduserer kostnadene per hudbehandling fra USD 32,74 til USD 11,19. Sykepleiere rapporterte at de var svært fornøyde med cyanoakrylat-baserte bandasjer, og sa at bandasjene var enkle å bruke, det var enkelt å komme til hudflengen og det krevde færre bandasjeskift .

Bandasjens heftemiddel og hvordan det påvirker stratum corneum spiller en viktig rolle innen helseøkonomi, spesielt knyttet til ISTAPs anbefalinger om ikke å bruke kraftige heftemidler    . Selv om silikontape og andre avanserte medisinske heftemidler kan ha en høyere innkjøpspris enn tradisjonelle heftemidler, har de den fordelen at de er såpass skånsomme at de bevarer hudens integritet. Dermed unngås økonomiske kostnader i forbindelse med hudskader forårsaket av tradisjonell tape  .